Bjørn Stendahl: 70-tallet – mot de store høyder


1970-tallet i Norge: Fra SUF/m-l til thatcherisme. Gjennom studentopprør og feminisme. Fra statsministrene Borten til Nordli. Gjennom oljeutvinning og oljekrise. Fra 12 jazzklubber til ny boom. Fra 9 LPer i året til 23!

Norsk jazz har vært en reise i berg- og dalbaner. Swingtidens boom endte opp med 30 klubber i 1942. Krig og gjenreisning skapte en laber tid, men med jevn stigning gjennom det optimistiske 50-tallet til en topp på 38 klubber i 1961. Midt på 1960-tallet kom «jazzkrakket», som brakte jazz-Norge ned til et bunn-nivå på 10 klubber. Langsomt krøp det oppover, og på 1970-tallet tok det virkelig av – til nærmere 80 klubber i 1980 – en hittil uslåelig rekord!

Norsk jazz hadde altså gått i «ups and downs» med sykluser på 19 (!) år – målt i antall jazzklubber – med 1970-tallet som den siste oppturen før et stabilisert norsk jazzliv.

I løpet av 1970 ble det også vanlig å spille inn jazzplater; en «topp åtte»-liste består av fire modernister (Jan Garbarek, Karin Krog, Terje Rypdal og Ketil Bjørnstad) og fire tradisjonalister (Stokstad/Jensen Tradband, Christiania Jazzband, Royal Garden Jazzband og Ytre Suløens Jassensemble). Norske navn som Jan Garbarek, Jon Christensen, Arild Andersen og Karin Krog tok for alvor spranget ut i den internasjonale jazzverdenen. Jazzimpulsene beveget seg fra frijazz til jazzrock og etnojazz – blandet med en tradjazzrevival.

I 1975 kom den første norske jazzhistorie i bokform, i 1976 kom tidsskriftet Jazznytt i faste former, og Norsk Jazzforbund beveget seg fra idealistisk amatørskap til delvis profesjonalisme. Det var virkelig en oppgang!






Bjørn Stendahl har vært aktiv i norske jazzorganisasjoner siden 1958, har skrevet fire bind om norsk jazzhistorie 1920–1970 (utgitt 1987–2010) og har bidratt i en rekke andre bøker, tidsskrift og publikasjoner.